Vaksinasjon av hund og katt

Hund

Ved å vaksinere hunden din årlig er du med på å bidra til å holde et lavt smittepress i den norske hundepopulasjonen. I tillegg vil den årlige helsekontrollen som foretas samtidig med vaksinasjon kunne avdekke sykdom. Eventuell sykdom som oppdages tidlig kan spare hunden for mye plager. Tidlig behandling kan i mange tilfeller gjøre livet lettere for hunden og hundeeieren.

I Norge vaksineres det først og fremst mot valpesyke (distemper), parvovirus, smittsom levverbetennelse (HCC) og kennelhoste. Ved utenlandsopphold er det i tillegg aktuelt å vaksinere mot rabies og leptospirose.

Vi følger vaksineprodusentens anbefalinger når det kommer til vaksineregime.

Alle hunder anbefales årlig vaksinasjon for å opprettholde beskyttelse. Det sendes ut en påminnelse når det er tid for ny vaksinasjon. Ta med vaksinasjonsattest hver gang hunden skal vaksineres.

Kun friske dyr skal vaksineres. Dette avgjøres av veterinæren på helsekontrollen.

Etter vaksinasjonen bør hunden ta det med ro et døgn. Hunder som lever et veldig aktivt liv med hard trening (sledehunder, arbeidshunder og andre hunder under hard trening) kan i noen tilfeller ha behov for å ta det med ro i en periode opptil 5 dager.

Det tar tid før hunden har utviklet beskyttelse mot sykdommen man har vaksinert mot. Det er derfor viktig å holde hunden borte fra smitte til den har oppnådd god beskyttelse. Dette tar fra 3-4 dager til 3-4 uker avhengig av hvilken vaksine hunden er vaksinert med.

Drektige tisper kan vaksineres under drektigheten hvis de ikke er vaksinert jevnlig. Antistoffene som tispa danner vil da finnes i morsmelken og valpene blir under diegiving passivt immunisert de første leveukene. Hvis tispa allerede følger et vaksinasjonsprogram er det ikke nødvendig å vaksinere en ekstra gang under drektighet.

Det er vanlig å starte et vaksinasjonsprogram når valpen er 12 uker og foreta revaksinering årlig etter det. Ved behov for tidligere beskyttelse, dvs i miljøer med større smitterisiko, kan vaksinasjon gis fra uke 6 med revaksinering etter 3-4 uker.

Sykdom kan forekomme til tross for vaksinasjon. Det finnes ingen vaksine som kan garantere fullstendig beskyttelse mot sykdom. Det forekommer at hunder ikke klarer å produsere nok antistoffer til å gi fullstendig beskyttelse.

Katt

Det er viktig å vaksinere katter for å beskytte de mot alvorlige sykdommer det ikke finnes effektiv behandling mot. Man bidrar også til å holde smittepresset nede i hele kattebestanden.

I Norge vaksineres katter stort sett mot kattepest, katteinfluensa og klamydia. I katterier hvor smittepresset er stort, kan en også vurdere å vaksinere mot andre sykdommer.

Ved utenlandsopphold kan det være aktuelt å vaksinere mot rabies.

Det er viktig at også innekatter vaksineres da de i motsetning til utekatter ikke utsettes for naturlig smitte som kan bygge opp en viss immunitet. En ubeskyttet innekatt kan plutselig eksponeres for smitte og bli syk på grunn av at eier har brakt smitte med seg hjem via avføring og urin på sko som har festet seg f.eks på skoene.

Kattepensjonat krever som regel at katter er vaksinert.

Vi følger vaksineprodusentens anbefalinger når det kommer til vaksineregime.

Alle katter anbefales årlig vaksinasjon for å opprettholde beskyttelse. Det sendes ut en påminnelse når det er tid for ny vaksinasjon. Ta med vaksinasjonsattest hver gang katten skal vaksineres.

Kun friske dyr skal vaksineres. Dette avgjøres av veterinæren på helsekontrollen.

Grunnvaksinasjon kan gjøres fra 8 ukers alder med påfølgende vaksine ved 12 ukers alder.

Det tar tid før katten har utviklet beskyttelse mot sykdommen man har vaksinert mot. Det er derfor viktig å holde den borte fra smitte til god beskyttelse er oppnådd. Dette tar fra 1 til 3-4 uker avhengig av hvilken vaksine katten er vaksinert med.

Litt om kennelhoste

Den såkalte kennelhosten (smittsom trakeobronkitt) er en verdensomspennende og svært smittsom sykdom i øvre luftveier hos hund. Som regel er det luftrøret (trakea) og bronkiene som er påvirket ved kennelhoste. Sykdommen er preget av kraftig hoste (tørrhoste) som er like plagsom for dyr som for mennesker.

Det er flere faktorer assosiert med kennelhoste. I tillegg til ulike virus og bakterier kan også ulike ikke-infeksiøse faktorer spille inn. Dette kan være ting som dårlige boforhold (for høy eller for lav temperatur, luftfuktighet, dårlig hygiene, stress) eller dårlig generell helsestatus (feilernæring, parasittangrep, tannproblemer, nedsatt immunitet).

Man mistenker at sykdommen ofte forårsakes av virus og vedlikeholdes av bakterier. Skaden viruset påfører slimhinnene i luftveiene åpner veien for bakterielle sekundærinfeksjoner.

Hvilke agens som er involvert varierer fra utbrudd til utbrudd og er avhengig av type hund. Det som har blitt identifisert som den viktigste årsak til kennelhoste er hundens parainfluensavirus (Pi) og bakterien Bordetella bronchiseptica (Bb).

Spesielt utsatt for smitte er de hundene som har mye kontakt med andre hunder, som ved kennelopphold, hundepensjonater, omplasseringsinstitusjoner, utstillinger, hundeskoler og lignende. Det finnes imidlertid effektive vaksiner tilgjengelig som vil gi hunden god beskyttelse mot sykdom.

I de siste årene har det blitt tilgjengelig en vaksine som dryppes i nesa. Denne inneholder komponenter som beskytter mot både parainfluensa og Bordetella.  Veterinæren vil vurdere om denne bør gis, eller om injeksjonsformen som beskytter mot parainfluensa er tilstrekkelig. Dette avgjøres av bruksområdet til hunden.